Filosofi

Filosofien min

Filosofien min om hundetrening er ikke så vanskelig: En hund trenger å leve i tråd med sin egen natur for å bli harmonisk og lykkelig. Men det er ikke så lett, mange hunder lever langt borte fra det som er naturlig og blir oppdratt som et menneskebarn.
Mange hunder greier ikke denne spagaten: En energisk hund treger å få ut energien på noe fornuftig og lære og innordne seg et konsekvent liv og få nok av positiv oppmerksomhet.

Svært mange hundeproblemer oppstår også, når vi ikke klarer rettlede hunden på en trygg og god måte. Mange eiere er flinke og går på kurs, men får ikke alltid den hjelpen de trenger. Disse hundene og eierene prøver jeg og hjelpe så godt jeg kan: Først må jeg lære eieren å tenke som ein hund og dernest finne metoder som fungerer for begge to.

Ingen hunder er like, men etter over 100 hundekurs, mange tusen konsultasjoner og 31 år på hundekennel med alle mulige raser, er jeg vel blitt såpass "hund i hodet" at jeg får ein grei intuisjon om hva som skal til.

Treningsetoder:

Jeg har to ulike instruktørutdannelser og har vert med på det meste av kurs, trender, metoder og konkurranseformer over de siste 30 åra. Det er blitt et utall kurs og bøker fra de alle fleste leirer, innen hundetrening, . Monopol på vettet har jeg definitivt ikke. Hundetrening er kommunikasjon og dynamikk og i praksis blir det til at metoden endrer seg i takt med at hunden endrer karakter.

Jeg ser det som en fordel å kunne nærme meg et problem fra flere vinkler: Da kan jeg gjerne lykkes, der andre gir opp. Jeg strekker meg også veldig langt, før jeg anbefaler avliving: Jeg er nemlig veldig glad i hunder.

Men jeg jobber etter prinsippet, at all innlæring SKAL være med hjelp av positiv forsterking og ut ifra det ufravikelige kynologiske faktum, at hunden er et flokkdyr født til å lede eller å ha en leder......og den er ikke er en pølsebit;-)  
Jeg føler meg nok litt i slekt med hestetrenerene Buck Brennagan og Monty Roberts.
Selv om jeg ikke vet bak og frem på en hest, har "Horsemanship" klare paraleller til hvordan jeg tenker om hund og fører relasjon. 

Det er med mennesket, treningen må begynne...
Mitt motto i hundetrening er «kunsten å skape forventning».
Men når det er sagt: Det er metodene som må tilpasses hunden, hunden vil ikke kunne tilpasse seg våre metoder.

Når en har trent i 30 år og har gått kurs i alle leirer, blir de ulike leirene visket ut.
En mestrer metoder over hele skalaen og uansett hvor på skalaen en må begynne, ender vi etter en stund opp med bare forventning og bellønning. Jeg trener mine egne hunder kun med positiv forsterkning og bruker klikker. Det betyr ikke at det aldri er nødvendig å korrigere uønsket adferd, jeg har hunder med mot og vilje.

Har man en hund som HAR lært seg uønsket adferd og finner den formålstjenlig og fornuftig, må det i en overgangsfase noe korrigering til, for å vekke hunden, så en kan få inn noe nytt. Det betyr «så lite som mulig, men akkurat nok» -for hver enkelt hund. Dersom folk HAR trent 100% positivt og ikke har fått ting på plass, er det som regel dette vi trenger å jobbe med. Grenser skaper trygghet, ro og harmoni! I tillegg til at vi jobber mye med førers energi. Hunden stoler ikke på en redd fører.

Men for å være ærlig: Som regel gidder jeg ikke å stikke hodet inn i dette metode-vepsebolet, og lar folk gjøre som de vil. Men vil folk at jeg skal hjelpe, må de stole på meg. Og jeg synes faktisk det er bedre å være streng i en periode, (innen rimelighetens grenser) enn å være så positiv at en til slutt må avlive hunden!

Og når problemene er løst, kan moroa starte: Det å lære hunden de utroligste ting og utvikle eit dypt og fint samspill med disse fantastiske dyrene!

Vil du bli god: Gå til de som kan!

Jeg synes alle som holder kurs og skriver bøker, også bør konkurrere selv så de har noe å vise til. Det er mange flotte profeter der ute...ikke tro på alt!

Jeg liker å holde meg oppdatert på det som skjer på treningsfronten: Det er inspirerende å  jobbe med det en kan bli bedre på! Av og til lærer jeg mye nytt og riktig, og av og til ser jeg hvordan jeg ikke vil gjøre det :)

Uansett: Den som er åpen og mottagelig, lærer noe nytt hver dag!
Og jo mer du lærer jo mer ser du, som du ikke kan!

Mvh
Torhild